« TRUMP COMIX: Panikkangrep på NRO!!!|HJEM|Shock of the Real: Ghetto-liv i North Philly »
9. september 2015
"Det er umulig å snakke på en slik måte at du ikke kan misforstås." -- Karl PopperN.B.: Kommentarer modereres og vises kanskje ikke umiddelbart. Kommentarer som overskrider grensene for uanstendighet eller dumhet vil enten bli redigert eller slettet.
Quent Cordair er en motgift mot all det stygge ved moderne kunst.
http://cordair.com
Postet av:Juvel9. september 2015 kl. 19:07
Han har en dagligdags definisjon av moderne kunst som definerer alt fra begynnelsen av impresjonismen til nå som "moderne." Andre ganger ser han ut til å mene med "moderne" de tingene som skjer nå, samtidshendelser. Likevel er han professor?
Jeg snakker med kunstnere som følger Art Renewal Center-bevegelsen, og noen av dem kan kunst, men noen er fordomsfulle mot kunst laget på begynnelsen til midten av 1800-tallet, og etter det kommer galskapen etter deres mening. Jeg planla kort å undervise med en av stjernene deres i NYC, men vi får se om det går. Kanskje hun er redd for kunsten min nå! Jeg håper ikke. Jeg vil gjerne ha en eklektisk begivenhet der det ekspresjonistiske synspunktet møter det klassiske realisten.
Uansett, jeg håper denne fyren lærer kunstbevegelsene sine før han fortsetter med dem. Det er virkelig noen morsomme ting der inne.
Postet av:Casey Klahn9. september 2015 20:14
For en gjeng med flim flam. La oss åpne vinduet, bli kvitt skråningen og slippe inn litt luft. Hvem er denne pompøse klovnen til en kunstprofessor?
Hans store analogi er å sammenligne den kitschy dritten av kunstløpsstandarder med standardene for stor kunst? Han vet ikke engang hvordan han skal finne en anstendig analogi...
Faktisk, ja, jeg vil gjerne se en skater-fyr gå inn på banen og knuse isblokker ut med skøyten sin og kaste dem på dommerne og deretter gå opp og klappe fyren som spiller alle de kjedelige symfoniske valsene fra 1800-tallet. og så ta et piss og smelt en isdam og velte seg i den -- Jammen rett! --- og kanskje ta av seg klærne og skru på den vakre skøytepartneren hans mens han velter seg i vannpytten...hvorfor ikke?...det er det alle i publikum ønsker at de skal gjøre uansett...det ville sikkert vært mye mer uttrykksfulle og nyskapende og kanskje mer reflekterende av vår 'moderne tidsalder' enn den klønete $heissen du ser ved OL hvert år...Sheesh...kanskje lederne ved Praeger University og pensjonerte stalinister kan sette hodet sammen for å bestemme hva er passende kunst og hva som ikke er det. Eller kanskje grave opp navnene på alle "degenererte kunstnere" som ble utpekt av nazistene i deres store Berlin-show i 1937.
Ja, det er mye verdiløst skue i moderne kunst (som i alle aspekter av det moderne livet) - men falsk kunst er resultatet av risikoen du tar når du slutter å gjøre den samme gamle tingen...om og om igjen...der er mange flotte artister der ute...
Bare for ordens skyld, jeg liker Jackson Pollock veldig ikke fordi dryppene hans er så gode teknisk sett (han var faktisk svært teknisk dyktig - se skissene hans mens han studerte under den amerikanske mester Thomas Hart Benton), men fordi de er fylt med liv og de gjør meg glad når jeg ser på dem...og forresten syntes jeg professorens kjole var veldig kunstnerisk, det var vakre fargeklatter...så hva om studentene hans trodde Pollock gjorde det...han savner poenget med at kunst er en måte å se ikke en tilbedelse av tekniske ting...og jeg tror Andreas Serranos Piss Christ var et fint verk av kreativ kunst - den graver til kjernen av blandingen av det hellige og det profane som var mysteriet med Kristi inkarnasjon - som skreller av århundrer med innskårne gull- og sølvkors og religiøse goo-gaws og pompøsitet i glassmalerier som tiden og menneskets forfengelighet bygger opp for å kvele kristendommens viscerale natur. Ja, Jesus hadde en penis og han tisset...
Trekk denne fyren av scenen med en gaffelkrok eller sett ham i en tidsmaskin og send ham tilbake til middelalderen da kunstnere måtte male det en gjeng prester, som ikke hadde noe å gjøre med det, fortalte dem hva de skulle male. ..
Postet av:Dex Quire10. september 2015 kl. 00:51
Huff. Jeg vil si at kunstnerne kan fremkalle hverandre bedre enn poetikken kan.
Skrevet av: BillH 10. september 2015 07:05
Moderne moderne kunst suger fordi det krever en bakhistorie eller kontekst for å gjøre den relevant.
Politikk og sosialt ingeniørbasert kunstverk er propaganda.
Når et stykke fremkaller følelser (uansett følelse) bare ved å oppleve stykket uten å bli fortalt hvilken kontekst du skal plassere det i; det er Art.
Hvorvidt den er laget av vanlige materialer eller ikke er (ordspillvarsling) uvesentlig.
Skrevet av: Lazlo 10. september 2015 07:14
[sukk] Jeg prøver fortsatt å få dette brettet til å innse at «Modern Art» ikke er dagens kunst. Det begrepet ville være "samtidskunst", som betyr kunst som lages nå. Den moderne epoken, inkludert moderne kunst, var omtrent på midten av 1800-tallet til omtrent tidlig på 1970-tallet da (shazam!) postmodernismen begynte.
Ikke få meg til å komme inn her og korrigere kunstvilkår igjen.
For ordens skyld, jeg misliker mye av Post Modern Art, men kan ikke late som om det ikke skjedde. Sh!t skjer, som de sier.
Tilbake til det neste: ny kunst. Å, jeg glemte det. Den nøtteglade professoren avviser det nye i kunsten. På en måte dreper poenget hans, ikke sant?
Postet av:Casey Klahn10. september 2015 kl. 07.56
Det er en fyr fra Bemidji, MI som bruker en paint ball-pistol på store lerreter for å lage "kunst". Han heter Iggy Moe og har så langt unngått svart fløyel. Hans studio/stand ved veikanten heter Moe'sArt. Han håper å få den i MOMA ved siden av den forsteinede bæsjskulpturen.
Postet av:Vermont Woodchuck10. september 2015 kl. 10:11
Han kunne bare ha sagt at dagens kunst, i likhet med dagens kultur generelt, søker å marginalisere mainstream og samtidig legitimere det marginale.
Men. I virkeligheten kan man ikke håpe å "forstå" kunst uten å sette den i sammenheng med religion, vitenskap, historie, filosofi. Kunst, som menneskets første uttrykksmåte, er mye som et spedbarn som leker med ting i bleien. Det er bare – og litt ubevisst – å stille et spørsmål. Hvem er jeg? Hva er denne eksistensen? Som en bastardisering av kunst, utgjør religion et svar, men er nesten like "rotete" posisjonering som det gjør svaret i en absolutt annen. Vitenskap som en ytterligere feil antyder at denne feilen forveksler måling med forståelse. Likeså Historie med sine tåpelige forestillinger om "dialektisk materialisme".
Disse modusene for kunnskap eller bevissthet eller å være i verden, når materialismens avfall blir fjernet, fører forhåpentligvis til filosofi hvor vi til slutt ser bevissthet i stedet for å bli rettet utover som vender tilbake til seg selv. Det er først når du ser innover du begynner å forstå.
Mens øyebevissthet, ørebevissthet, berøringsbevissthet, smaksbevissthet og luktbevissthet forsterker vår individualitet, hindrer de også vår universalitet.
Synes at. En stor flokk med fugler vil bevege seg med perfekt synkronitet. Kanskje det er fordi de deler en enkelt bevissthet.
Postet av:John Hinds10. september 2015 kl. 12:47
I kunstverdenen ser det ut til å være 2 sider av samme mynt. Begge sider ønsker at individet skal sette pris på og forplante deres standarder for kunst. For meg kunne jeg brydd meg mindre om hva noen andre synes om et kunstverk. Min kunstglede er helt uavhengig av andres mening. Personlig liker jeg Winslow Homer og Norman Rockwell.
Skrevet av: Bill Henry 10. september 2015 21:08
Siden jeg er komponist, vil jeg holde meg til musikk, men parallellene er utvilsomt åpenbare. I musikk var problemet de mindre tilhengerne av Beethoven, som inkluderer hver komponist etter ham. Han alene kunne gjøre det grandiose dyptgripende, og han hadde dyptgående forståelser av både kontrapunkt – takk, Marpurg – og harmoni og form – takk Haydn. Så han klarte å lage disse enorme symfoniene - for å ta de mest åpenbare slektene - og gjøre dem sammenhengende og alltid interessante.
Etter kom romantikken, og så fikk vi de gigantiske snoozerne av slike som Bruckner og Mahler (jeg kommer ikke gjennom en eneste bevegelse av heller). Brahms var et holdout, men han hadde ikke den spirituelle dybden som Beethoven (og Bach) hadde, så han var likevel en mindre figur, til tross for at jeg elsker noe av musikken hans.
Schoenberg dukket da opp, først som en "ultraromantiker" og deretter med sin latterlige forestilling om at alle tolv tonene kunne ordnes slik at "en tone bare forholder seg til en annen." Dette er absurd, fordi musikk fungerer fordi hver tone bærer med seg en overtoneserie (denne har strukturen som en dominerende septimakkord, men det kan være for nerdete for lekfolk). Sluttresultatet er imidlertid at sinnet ALLTID prøver å sette tonene inn i et slags modalt hierarki. Ved å hele tiden forpurre dette, blir lytteren frustrert. Det er derfor folk hater atonale verk - jeg vil ikke kalle dem musikk.
Men Schoenberg hadde i det minste genuin komposisjonsteknikk. Det gjorde ikke hans tilhengere. Så da ble det på moten å være en know-nothing om historisk praksis - og kreve at kunnskapen ble eliminert fra akademiene (Slik overtok venstreorienterte dem, men en historie for en annen gang). Så nå har vi ingenting annet enn dypt uvitende dreck som med rette betraktes som pretensiøs cr@p.
Heldigvis for meg hadde jeg ressursene til å blåse av de akademiske enkle og gjøre det på egen hånd (etter å ha fått en BM fra Berklee i jazz/pop-teori/komp, en MM fra TSU i trad-teori/komp, og gjort alle kursene ved UNT for en DMA i handelskomp).
Til slutt, hvis kunsten din er inspirert av politikk, er det ikke kunst i det hele tatt. Politisk klima er forbigående, mens kunst er tidløs.
Her er en fuge jeg komponerte mens jeg var doktorgradskandidat ved UNT (CD-kvalitets AIFF-fil, så du trenger QuickTime for å være aktiv). En gammel venstreorientert trollmann reiste seg faktisk, avbrøt og stengte forestillingen med en tirade om «musikalsk arkeologi». Jeg ungen deg ikke. Han var selvfølgelig sjalu. Han er død nå, og jeg er glad.
http://www.hucbald.com/Fuga_Electronica/04_Andante_v2.0.aif
Jeg har hatt en åpen utfordring til alle akademiske komponister om å komme opp med en bedre fuga i over ti år. Ingen takers (Og jeg har komponert bedre fuger siden den gang).
Jeg vet ikke hvordan jeg skal fikse denne dekadente og forsvunne kulturen, uten å jevne alle vinterhagene med bakken og starte på nytt.
Postet av:George Pepper12. september 2015 12:53